Coach Nordahl presenterer tidenes midtbaneanker i klubben vår!
I starten av Åskollen FK/Drammen FK historien spilte klubben i en 4-2-2 formasjon. I 96 ble den lagt om til den klassiske 4-5-1/4-3-3 formasjonen med et sentralt anker. Her starter også historien om flere store klubbspillere igjennom tidene. Hjerte i laget i laget, er tegnet for spillere med blikk for spillet. Spillere med ønske om å lede. Stort sett har de fleste i denne rollen på et senere tidspunkt (også underveis) hatt stor betydning for klubben utenfor banen som ledere. Den første ut i denne rollen var meg selv som spillende trener. Ganske raskt innså jeg at det var en umulig oppgave å spille og trene samtidig. Dermed ble skoa hivd på dynga og «dressen» tatt frem.
Se Fotostory av tidenes midtbaneankere!
#7 «Richardos»
Nå ble ikke dette noe stort savn (dessverre) fordi med seg i trenerteamet hadde jeg Åskollens Jan Mølby. Hagel var en teknisk spiller med en kombinasjon silkefot og ørneblikk. Samt en selvtillit ingen kunne rokke ved. Mange mente at hans spillestil var som å se et utdrag av Svanesjøen og ordtaket “det finnes ikke en dårlig pasning kun dårlige bevegelser” dukket opp i denne perioden. Mølby gikk etterhvert inn i rollen som formann og var en av flere nøkkel personer som utviklet klubben til nye høyder. Takk for en fantastisk innsats. Ditt navn vil alltid stå høyt i kurs i klubben vår. Hagel og Farra er de to eneste i klubben som har spilt med drakt nr.7 frem til i dag (med unntak av Erik Mykland i en periode).
Selv husker jeg best en kamp mot sluggerlaget mot Sylling borte. En tøff kamp for oss, men Hagern fiksa biffen med 3 flotte scoringer. Den ene møter han opp en langt oppspill, tar den ned på kassa med mann i ryggen, vender han av, utfordrer 3 Syllingspillere med brasiliansk takt og setter ballen utagbart nede i høyre hjørne. For en spiller. Synd at hans potensielle godset karriere ble ødelagt av en kneskade i ung alder, hvis ikke hadde nok både Oddemann og Storskogen fått konkurranse i Godset!
«Nr.10 er noe man er…!»
Senere fikk Richardos konkurrere med en ny stor signering som skulle få stor betydning for klubben. Jarle “Finta”/”Findus”/”Ulykke på Liertoppen” Finnestrand. Skogers store sønn. Finta ER (ifølge han selv) er en spiller med egenskaper for ankerrollen. Hans hovmester blikk, utsøkte teknikk, duellstyrke, luftstyrke, løpskapasitet, fart, dødballekspert, lange innkast og fotballsmartness. En typisk nr 10 (hvem hadde egentlig 10ern?). De fleste vil nok nikke gjenkjennende til denne beskrivelsen. Finta og Hagel byttet på i denne rollen i mange år med stor kvalitet. Etterhvert gikk Findus over i sentrale verv i klubben som nestleder og formann og ikke minst inn i trenerteamet med påfølgende suksess. Best huskes han nok for sitt noe særpregede løpesett, lange bein og et trangt kneskjær. Nå skal vi heller ikke glemme hans praktscoring i en viktig kamp mot Uvdal i 2001. Her brasset han inn en corner fra første stolpe. Det knakka i hele dalen, da den lange smidige kroppen formet seg som en ball og kicka kula i nettet. Som nevnt var også Findus en del av trenerteamet og best herfra huskes nok hans innøvde dødballtrekk som fikk full uttelling mot Kongsberg i en toppkamp i 3 div i 2008. Lang corner ut mot 16 m streken. Her stod Thomas Backe og ventet og klinka til på hel volley. 3 utrolig viktige poeng i kampen om opprykket til 2.div.
Kula og Sola
Etterhvert som gamle gutta gikk over i nye roller, hentet vi inn en gammel keeper i ankerrollen. Rune kula Hansen skulle regjere her frem til 2005. Kula var stødig og lugn. Nesten for lugn for trenerteamet. Kula hadde ikke det største arbeidsarealet (- men hva gjør det når han hadde to stk Leonardsen rundt seg), men med en herlig forståelse, flink til å lese spillet var han sikkerheten selv defensivt. At hans spenst ikke var på topp internasjonalt nivå utgjorde ingen trussel, for med et godt, bredt og trygt fotfeste og en timing uten like tok han alt i lufta. Fremover spredte han silkepasninger til frontspillerne. På offensivdødball var han stusskongen på Riise sime lange innkast og Laurits sine presise cornere. Kula var en spiller som. gjerne tok ned ballen på brystet ved egne målstrek før han driblet seg ut av 16 m. I en periode ble også denne rollen bekled av en annen gammel keeper. Thomas Sola Larsen, tidligere toppkeeper var igjen lysten på fotball og kom til ÅFK. Her viste han frem taktiske pasninger, god til å styre spillet og duellsterk. Han løste anker oppgavene meget bra. I nød steppet han også inni kassa og viste frem gamle kunster. En utrolig fotball klok spiller, med en balansert vinnervilje som styrte skuta godt. Etter sin tid som spiller gikk Thomas inn i trenerteamet og var en viktig del for å utvikle Kollen i årene som kom.
Hockeysveis fra Bergen!
I 2005 kom nok et troneskifte i ankerrollen. Jørgen “Bergensern”/”Jøgge” Flåtene. En sterk og teknisk spiller med et vanvittig vinnerinstinkt, et tydelig kroppsspråk og kommunikasjon. Selv så han på seg selv som en spisstype og den dag i dag lever påstanden om at Coach N ødela han som spiller. Jørgen hadde alt! Teknikk, duellstyrke, luftstyrke, stor løpskapasitet og en meget taktisk vektet pasningsfot. I mine øyne var Flåtene et funn for norsk fotball i denne rollen. Han var vår Kjetil Rekdal på alle måter. Flåtene skulle eie denne posisjonen i mange år fremover. Han ble lagt godt merke til av andre klubber og fikk minst to gode tilbud fra KIL og MIF. Fienden fra høylandet la frem et tilbud om fri bil og et sekssifret antall kr i året. Et kjempetilbud med tanke på at han i denne perioden var student i Oslo. Valget hans viser hans lojalitet til klubben og menneskene klubben. Jørgen var en av de viktigste faktorene til klubbens suksess og opprykk til 2.divisjon. Han var divisjonens klart beste midtbaneanker og styrte spillet med stor autoritet. Han scoringer i den berømte opprykkskampen mot Førde vil aldri glemmes. Først setter han inn en dødball retur (vinner vilje), så i 2.omgang tar han av et press på en flott vending før han skrur ballen inn i motsatt vinkel. Dette vil for alltid stå høyt i vår klubb historie. For en spiller! For en type! Bergenseren hadde et tydelig kroppsspråk. En kunne enkelt se når Flåtene var forbanna. Da hang de lange armene rett ned livløse og når han løp roterte de 360 grader rundt den veltrente kroppen hans. Rart han ikke «letta» oftere!
Tidvis har også denne rollen vært bekledt av fantastiske fotballspillere som Thomas Backe, Farra, Ephrem, Thomas Lunde. Nå m dagen er Abdi, Truls Garmo,Thomas Backe, Ephrem Clement som styrer denne rollen.
