Ronny Lian
Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om at vår kjære Ronny Lian gikk bort natt til 17.mai. 80 personer samlet seg mandag for å søke trøst og minnes vår gode venn. Tirsdag 26. mai kl.11:00 blir det begravelse i Åssiden kirke.
Minneord fra Richard Hagel, formann:
En ung ”Kollen helt” har forlatt oss så alt for tidlig Ronny Lian forlot oss natt til 17,mai, brått og uventet. En hel klubb sitter igjen med sorgen og savnet etter en stille ogbeskjeden gutt, som stort sett lot føttene tale for seg når han var i aksjon på banen! Ronny kom til oss fra Drafn mens ÅFK fortsatt var i 4.divisjon. Leif Helge og jeg hadde sendt Ronny i aksjon flere ganger for Drafn og v var henrykte over å få en spiller til ÅFK av Ronnys kaliber. I opprykksåret til 3.div. i 2003 scoret Ronny 10 mål og hadde 5 assist fra sin venstre back posisjon. Flere av disse målene var fantastiske frispark, som Ronny med stor kraft og presisjon dundret i mål fra langt hold. Disse spektakulære målene gjorde Ronny til en meget populær spiller blant våre supportere! Ronny var stabil og spilte hele 21 av 22 kamper denne viktige sesongen og spilte en meget stor rolle i forhold til vårt opprykk til 3.div. Etter flere gode sesonger i 3.divisjon bestemte Ronny seg for å trappe ned, først til 4.divisjon, hvor han skulle spille med flere av de unge jr. spillerne han hadde trent på aldersbestemte lag tidligere, før han til slutt bestemte seg for å trappe ned til 7.div.og spille med mange av hans jevnaldrende kompiser! Han har gjort utrolig mye flott på banen som spiller, men ikke minst har han gjort mye flott for ungdomsfotballen her ute på Åskollen/Glassverket, som trener for både G-16 og G-19 lagene våre. Ronny hadde mange venner, sannsynligvis flere enn han var klar over selv! Vi er mange som vil savne gutten med den lune humoren og det lure smilet.
Minneord fra Jarle Finnestrand, trener og venn:
Det var med sjokk og vantro jeg i ettermiddag mottok meldingen om at min kjære venn Ronny Lian var gått bort. Beskjeden jeg fikk om din bortgang føles både urettferdig og uvirkelig. Jeg husker første gang jeg traff Ronny, en stille og rolig gutt, men med et lurt smil alltid på lur. Jeg husker når stemningen på trening eller i kamp var laber så hadde alltid Ronny noen tørre, men artige kommentarer å komme med som løste opp stemningen. Han var en gutt som alle var nødt til å like. Alltid blid, engasjert, lærevillig, lojal, omsorgsfull, en jeg kunne stole på og en sann venn. Ronny var med på Åskollen’s A-lag mange år før han etter hvert valgte å trappe ned og ha det litt mer gøy med fotballen på et lavere nivå i klubben. Dette var noe jeg satte utrolig pris på siden jeg da også ville få han som lagkamerat. Ronny var en mann av få ord, men allikevel alltid åpen og alltid gjennomtenkte svar hvis du spurte han om råd. Du var alltid der for vennene dine Ronny og du gjorde alt du kunne for at vi kompiser rundt deg skulle ha det bra. Ved juletider så var vi n gjeng i England for å se fotball og Ronny var selvfølgelig med. Vi hadde en fantastisk tur og jeg tror det var slike øyeblikk du levde for. Du elsket å være sosial sammen med gode venner og ikke minst så elsket du å se fotball i England og da selvfølgelig på laget ditt Arsenal. Jeg har heldigvis vært en av de som har fått lov til å bli kjent med mennesket og personen Ronny Lian. Det er ikke tvil om kjære venn at du i flere år har hatt mange tøffe og tunge stunder som har preget din hverdag. Du var allikevel så raus at du har delt mange av disse stundene med meg og det er ikke få ganger vi har hatt gode, dype og ærlige samtaler som bare gode venner kan ha. Tross disse tunge og tøffe periodene så var du alltid åpen og positiv og var alltid opptatt av å finne løsninger. Jeg føler meg beæret Ronny for alt du har villet dele med meg i disse årene vi har kjent hverandre. Det vil utvilsomt bli et stort tomrom etter deg som er umulig å fylle. Jeg håper at sjelen din har fått ro nå kjære venn og at vi en dag sees igjen.
En virkelig og sann venn har så altfor tidlig tatt farvel.
Hvil i fred!
Minneord fra Gøran Nygård, Lagleder ”Z-laget”
Det var med sjokk vi i dag fikk beskjeden om at Ronny ikke lenger vil bli å finne på treningsfeltet, i garderoben, på dugnader og på kamp sammen med oss. Drammen FK har mistet så uendelig mye mer enn distriktets beste venstrebein i Ronny. Han var et familiemedlem i klubben som ingen noensinne kan erstatte. Hvem skal dundre ballen i krysset fra 40 meter, hvem skal slå de presise crosserne som alle lag prøver på men som kun de færreste klarer å gjennomføre? Og ikke minst, hvem skal skryte hemningsløst av det etterpå? Alltid med et glimt i øyet og en skarp kommentar på lur var du en av de som satte farge på det unike miljøet klubben er beryktet for. Klubben har blitt en nøkkelperson fattigere i dag. Trenere, ledere, spillergruppe og støtteapparat sørger sammen på denne tunge dagen. Hvil i fred, kompis
Minneord fra ”juniorgutta”, skrevet av Helle Fretheim
Det er helt uvirkelig at du er gått bort! Det var med sjokk vi fikk beskjeden i går kveld. Ufattelig trist og meningsløst. Takk Ronny for alt du gjorde for oss! Du ble en god venn gjennom 3 sesonger både på og utenfor banen. Du ga utrolig mye av deg selv! Vi har mange gode minner fra denne tiden. Spesielt når vi var på cup var du i ditt ess. Det fine med deg var at det var du selv som sto for ”skandalene” så slapp vi gutta noe mas.
Takk for alt du ga oss Ronny!
Minneord fra Cecilie Fevang, tidligere lagleder GIF
Det var med stor sorg jeg fikk beskjeden om Ronnys bortgang i går kveld. Jeg ble kjent med Ronny da han overtok som trener for guttelaget i GIF. Han var en stille og sjenert gutt, men på sidelinjen var han en ren tiger. Da var han engasjert til tusen, og ga alt. Og litt til. Jeg ble etter hvert ganske godt kjent med han. Jeg fikk stadig noen meldinger og telefoner om ting som ikke var like greit og hanskes med alene. Da hendte det vi tok oss en biltur et eller annet sted, og hadde noen gode samtaler. De fleste av dere kjenner Ronny som en flink fotballspiller. Jeg kjenner han også som en som tok seg av folk rundt seg. En som hjalp gamle damer med å handle, skifte lyspærer og div. En som hjalp meg med flytting midt i julestria. En som hjalp andre venner som hadde tunge stunder. En som brydde seg veldig om gutta han var trener for. En som kunne være full av liv bak den sjenerte fasaden. En som stadig havnet oppi trøbbel fordi han kunne være hissig som bare det. En som litt sjener kom med noen bilder fra cruiset han var på og lurte på om jeg ville se en ekte tiger i dress. Jeg er oppriktig lei meg over tapet av en flott gutt, og vil ha de gode minnene med meg videre. Hvil i fred, Tigergutt. Jeg kommer til å savne deg.
Rune Assink Hansen
Rune Assink Hansen døde brått fredag kveld. Det er med stor sorg å måtte meddele at vårt kjære klubbmedlem #21 Rune «Kula» Hansen har gått bort. Rune fikk et massivt hjerteinfarkt fredag kveld mens han var på hyttetur med familien. Rune følte seg brått dårlig og la seg til å hvile, men ble til stort sjokk kort tid etter funnet livløs i sengen. Gjenoppliving ble forsøkt på stedet, men til tross for bistand fra luftambulanse stod ikke livet til å redde. Rune ble bare 43 år og etterlater seg konen Sandra og barna Casper og Malin.
Bisettelsen finner sted i Åssiden kirke tirsdag 15.mars kl. 14.00. Familien setter pris på all omsorg og kondolanser, men ønsker ikke blomster i bisettelsen. Bidrag til barnas utdanningsfond tas imot med stor takk. De som ønsker å minnes Rune ved å hjelpe hans familie kan gi et bidrag inn på utdanningsfondets konto 9235.38.08836.
Vi i Åskollen FK og senere Drammen FK minnes Rune som en ekte Kollenlegende. Mannen med silkefoten og overblikket gav oss mange gode fotballminner, både på og utenfor banen. På banen var han en ledertype som stod fram da laget trengte det som mest. I garderoben var han en hyggelig kar med god humor som bidro til å skape et godt miljø. Det har vært mye moro vi har hatt sammen med Rune på treningsleir, årsfester og avslutninger.
Fra Åskollen-tiden beskrev Coach Nordahl Rune «Kula» Hansen som en stødig og lugn spiller med en herlig forståelse. Rune var flink til å lese spillet og var sikkerheten selv defensivt. At hans spenst ikke var på topp internasjonalt nivå utgjorde ingen trussel, for med et godt, bredt og trygt fotfeste og en timing uten like tok han alt i lufta. Fremover spredte han silkepasninger til frontspillerne. På offensivdødball var han stusskongen på Henning Riise sine lange innkast og Laurits sine presise cornere. Kula var en spiller som gjerne tok ned ballen på brystet ved egne målstrek før han driblet seg ut av 16 m.
Rune spilte 63 kamper for A-laget. På de kampene ble det 19 mål, 9 assist og 20 noteringer for å være blant lagets tre beste spillere. Da tiden på A-laget var over ble han en av Gaffern`s viktigste menn på B-laget og var med på hente hjem trofeer i kretsmsterskap og Kollen Cup.
Minneord fra Coach Gøran Nygård, trener for Rune da han spilte for B-gjengen:
Hyllesten jeg skrev da du bestemte deg for å legge fotballskoene på hylla i 2013 viste seg å bli mer aktuell i dag enn den var da. Hva skal man skrive når man skal sette ord på ting man ikke kan sette ord på? Nyheten om din bortgang på lørdag var et stort sjokk for oss alle. Dette føles så uendelig trist og ufattelig urettferdig. Du var alltid den lune, fine karen i garderoben som trivdes best med å skifte på gulvet eller i dusjen fordi alle benkene var opptatt. Selv om du gjorde det du kunne for å ta liten plass i garderoben, er sannheten at du gjorde alt annet enn dette med din varme utstråling og tilstedeværelse.
Helt siden ”B-gjengen” så dagens lys slik vi kjenner dem i 2005, har du vært en av de absolutte bærebjelkene i laget, en av de som satte krav med din tydelighet men samtidig så alle med din raushet. Du var alltid den som kom i prat med motstandere selv om jeg som trener hadde gjort alt i min makt for å tråkke på og rakke de ned i forkant for å skape tenning i inngangen til kampen. Det samme gjaldt nye spillere som dukket opp på trening. Det kan ikke alltid være lett å være ny spiller i en etablert treningsgruppe, men med deg på ble alltid overgangen så mye lettere.
Du gjorde ofte et poeng av at du verken hadde tempo, spenst eller kondisjon. Du hadde selvfølgelig helt rett, måten du kompenserte for dette på med en fotballforståelse, et tilslag og nærteknikk svært få i Buskerudfotballen kunne matche og en irriterende evne til å alltid stå der ballen landet gjorde deg til et av de absolutt største balltalentene vi har vært vitne til i lokalfotballen.
For oss i fotballmiljøet vil du alltid stå igjen som en bauta. Og ordene jeg brukte om deg avslutningsvis i hyllesten burde være et mantra for oss alle å etterleve. ”Det er menneskene som skaper klubben. Akkurat her har du definitivt satt dine spor”.
Våre tanker går til Sandra, Casper og Malin som vi vet du satte høyere enn noe annet.
