DFK-formann Richard Hagel deler sine tanker med leserne på www.drammenfk.no om den triste uken som har gått samt den sportslige utfordringen som møter DFK i uken som kommer. En svært vanskelig uke går mot slutten og vi tynges fremdeles av dyp sorg etter tapet av vår venn og lagkamerat Ronny Lian, en av klubbens virkelige profiler gjennom tidene! Klubben avlyste all trening og utsatte to kamper mandag 19.mai. Vi avholdt samme kveld en minnestund hvor over 80 venner og lagkamerater av Ronny deltok for å hedre hans minne. Vi håper at så mange som mulig deltar i Ronnys begravelse, som avholdes tirsdag 26.mai, kl. 11.00 i Åssiden kirke. Fotball var viktig for Ronny, enten det var hans kjære lag Arsenal som spilte, eller det var kamper eller treninger med ÅFK/DFK. Vi ønsker derfor å hedre han med å spille med sørgebånd, samt avholde ett minutts stillhet i kampene mot Randaberg på lørdag og i cup kampen mot Mjøndalen på onsdag. Hvor meningsløst det enn kan føles, så må livet gå videre og vi kommer alle til å føle i den nærmeste tiden at vi spiller for Ronnys minne! Etter at vi beseiret Fram Larvik i 1.runde av NM, håpet mange at NFF skulle sette oss opp mot Strømsgodset i 2.runde. Det ble ikke SIF, men det ble Mjøndalen. Dermed får vi et interessant lokaloppgjør, som ikke er avgjort på forhånd selv om det i utgangspunktet er divisjonsforskjell på lagene. MIF er et meget godt Adeccoliga lag, mens vi i DFK foreløpig ligger nederst i vår 2.divisjon avdeling. Rått parti tenker du? Ja, kanskje det, men cup er jo en gang cup, selve floskelen som NFF toppene bruker hver gang de står foran ”sølvgryta” når det er tid for cup’ens siste trekninger Nå det gjelder Mjøndalen IF, så har de skjønt at de faktisk kan vinne kamper i Adecco ligaen. Det de til nå har oppnådd av resultater er imponerende, spesielt med tanke på at også de er nyopprykkede og i likhet med oss også opererer med et mikroskopisk budsjett i forhold til de andre lagene i ligaen. Men de har greid det vi foreløpig ikke har greid, nemlig det å vinne den første kampen i serien. Det gjelder å bryte den barrieren det er å vinne første kamp i serien for vår del også, så vil troen og tryggheten spre seg i laget som ild og tørt gress! Åskollen Fotballklubb har alltid vært kjent for å være i besittelse av en helt spesiell vinnervilje. En opparbeidet vinnerkultur gjennom flere år, der man ikke gav opp før dommeren blåste i fløyta. De gangene laget havnet under greide spillerne våre å samle en kollektiv styrke som gjorde at kampbildet endret totalt og våre motstandere ble rett og slett kjempet i senk av spillere i gule og svarte drakter. Våre ”erkefiender” på Konnerud kalte det ”den fordømte Kollen gjæla”, altså den innstillingen og vinnerkulturen som sørget for at Konnerud (og flere andre lag), sjelden eller aldri tok poeng mot ÅFK i de årene de møttes i 3 og 4.divisjon. Nå er kamparenaen 2.divisjon, klubben har skiftet navn til Drammen FK og draktene er blå, uten at det skal ha noe å si. Mer å si har det nok at klubben har hentet flere nye spillere. Alle er de svært dyktige, unge og fremadstormende, noe som er både en styrke og en utfordring. Det er en åpenbar styrke at guttene er unge, ballsikre og treningsvillige, men det er også en stor iboende individualistisk trang hos unge talenter som veldig gjerne vil vise seg fra sin beste side. Individualisme kan sette kollektivets dynamikk i fare dersom ikke spillerne er innstilt på å bytte ut ”festskjorta med arbeidsskjorta”, for å være litt metaforisk. I DFK har vi som visjon at vi skal utvikle unge lokale talenter i vår klubb, burde man ikke da få lov til å la spilleren utvikle eget talent? Jo, selvfølgelig, men det er ingen som kan si at Liverpools lagkaptein Steven Gerrard mangler individuelle ferdigheter, samtidig vil alle som forstår seg på fotball peke på at han er verdens beste lagspiller og en inspirator for sine lagkamerater. Det jeg vil at alle våre gutter tenker på er kombinasjonen av leken individualisme og kollektivt blodslit for laget. Jeg vet at dette er noe Håkon, Leif Helge og Jarle forfekter på trening også og jeg håper våre ”gamle” ÅFK gutter kan stå frem enda sterkere i forhold til å lære bort den vinnerkulturen de var en del av i ÅFK. Jeg følte under cup kampen mot Fram Larvik at jeg kjente igjen litt av den ”Kollen gjæla” jeg har savnet i starten av sesongen. Forhåpentligvis klarer vi å mane frem disse unike vinneregenskapene hos gutta før de tre neste kampene mot Randaberg (serie), Mjøndalen (2.runde NM) og Sandnes Ulf (serie). Kan vi slå én av disse motstanderne kommende uke, så kan vi slå alle vi møter i år. Men vi er nødt til å ha tro på det og ha en inderlig vilje for å klare det….!! Jeg ønsker alle i klubben lykke til med alt som skal skje neste uke! Richard Hagel – Formann