Åskollen FK

«Det er menneskene som skaper klubben»

Tidenes beste indreløperpar

Coach Nordahl fortsetter sin presentasjon av klubbspillere og har kommet til indreløperne.

Vi har allerede sett på hjertet i laget, nemlig ankerrollen. Nå har vi i all tid spilt slik at et anker ikke vil fungere uten grovjobbere med stor løpskapasitet, teknikk og forståelse til å sette i gang det offensive spillet. Ofte får ankerrollen mye av kreditene etter at indreløperne har gjort jobben. Flere av de nevnte spillerne i ankerollen har på et tidlig tidspunkt spilt indreløper rollen for å lære å kjenne den først. De vil dermed ikke bli vurdert her. De første indreløper paret som virkelig tok seg til rette i klubben vår var Leonardsen og Bohinen, i Terje Larsen og Kai Guddal. To spillere med forskjellige ferdigheter, men to felles viktige egenskaper i høyt O2 opptak og viljen til å gå igjennom muren for lag et, hver gang!

Se fotostory av indreløperne her

Åskollens Mr. Captain

Terje Larsen.jpgTerje Larsen eller Mr. Capt var med fra 94 sesongen i Åskollen. Først som spiss, men ble raskt flyttet ned i en indreløper rolle av Coach N. Her fikk han også kapteinsansvaret fordi han var alltid den som gikk foran i krigen og ofret alt. Uansett situasjon. En herlig spiller som vant alt han duellerte på. Vant han ikke 1. duellen, så vant han alltid 2. duellen sekundet etter. Mange motstandere ble frustrerte over viljen til Capt Larsen. Det gikk så langt at i en opprykkskamp mot DBK i 5. divisjon fikk DBK-spillerne beskjed i pausen om å brekke beina (virkelig!) på Terje L. Da biter du virkelig i fra deg. Ved siden av være en terrier på banen hadde også Terje en god egenskap til å komme seg i posisjon i boksen. Noe som gjorde at han hvert år var høyt opp på toppscorer listen. På dødballer defensivt og offensivt var en meget viktig brikke, siden resten av laget i starten stort sett bestod av pygmeer. Det fikk vi merke i stor kamper mot feks Sjåstad som kun bestod av 11 spillere på 2 m og 100 kg. Captain Larsen er av de spillerne enhver trener kan ønske seg i laget. Det er mange Larsen høyde punkt å tenke tilbake til, men hans hattrick mot Liungen i 4 divisjon er et av mange høyde punkt. Larsen var over alt og traff på alt. Et herlig øyeblikk.

Terrieren «Guddis»

På andre siden av Terje stod en noe yngre og lavere utgave av Larsen, nemlig Kai «guddis» Guddal. Like høyt O2 opptak, en klegg i duellene du aldri ble kvitt, en teknikk til å utfordre en mot en og evnen til å komme inn i boksen og løpe ballen i nettet. Denne signeringen av Coach N sin tidligere løpegutt i Drafn dagene er blitt en legende i Åskollen/Drammen FK historien. Ikke bare er han e v de med fleste 1. lagskamper, men i antall klubb kamper uansett lag troner han nok høyest. Guddis var med fra 6. div til topp 3. divisjon og kunne nok vært med videre også oppover hadde han ikke prioritert feil, nemlig jobb. Guddis var spilleren som svermet som en veps, både meg og uten ball. Flink til å sette opp 2 vs 1 situasjoner med sin kant, gode 2. og 3. bevegelser i boksen som gjorde at han ofte kom i scoringsposisjoner. Samtidig visste du at fikk Kai en oppgave så kunne du anse oppdraget som utført  Det er vanskelig å finne et spesifikt høyde punkt med denne spilleren da det er så mange å velge mellom. Med 3 opprykk og 3 KM tilter på høyest nivå for vår klubb er han en av de mestvinnende igjennom tidene, sammen med Klippen Stabæk. I samme periode hadde vi også med en løpsmaskin i Marius Hansen som bidro i en viktig oppbyggningstid for laget.

Talentfulle ungutter

Siden Kaptein Larsen ga seg som 35 åring i 2002 kom det inn nye unggutter fra egne rekker i Olsenbrødrene, Waal, Lunde og Marinai. Dessverre hang ikke alle med like lenge, men Patrick «Patty» Waal og Thomas «Ludde» Lunde hang med fremover og var toneangivende i våre to sesonger i 4. divisjon. Etterhvert ble kun en igjen av de på høyeste nivå. Lunde. Ludde har en herlig nærteknikk, med et godt blikk og pasningsfot. Skapt for en indreløper posisjon. Ikke akkurat noen Usain Bolt, men en utrolig måte til å alltid komme først på ballen uansett situasjon. Det sier noen om hans blikk for spillet. Thomas var med oss helt ut i 2008 sesongen og opprykket til 2 divisjon. Mot slutten av denne sesongen hentet vi Ludde opp fra Blags tilværelsen på ÅFK 2. Han gikk rett inn og viste hvor god han egentlig er. Synd at Thomas ikke prioriterte fotballen høyere, noe både Ulf og jeg er helt enige om. 😉

Vår fremste klubbspiller!

Thomas Backe.jpgI 2004 fikk min den gang Co trener Nippi Hansen hentet inn en tidligere Skiold spiller som kom fra Wang/Lyn samarbeidet. Dog hadde han vært lenge skadet og trengte noe tid på å komme i toppform. I første seriekamp på høstsesongen var det diskusjon i om unge Herr Backe skulle starte eller ikke. Mitt klare svar NEI. Ingen går rett inn i en posisjon her i Kollen. Den må du jobbe deg til. Diskusjonene gikk varme og som den alltid løsningsorienterte og ikke stae personen jeg er, ga jeg etter for 1. gang. Artig å tenke tilbake på, for siden den gang har Thomas «Mortorn» Backe vært drivkraften i alt vi har foretatt oss på banen og ikke minst vært edderkoppen i overgangsvinduene. Thomas har siden den gang vært en av mine viktigste sparring for utviklingen av laget og spillestil. For et kjøp!!! Nå er han etter 10 sesonger i klubben på høyest nivå, levert varene hver sesong og er kanskje den største klubbspilleren noen gang. Backe har alt en indreløper trenger, radius, nærteknikk, fjernteknikk, avslutningsteknikk, blikk, forståelse ….ja faktisk nesten de samme attributtene som Herr Finnestrand. Backes scoring i opprykkskampen mot Førde i 2008 sier det meste. Først vant han ballen på midtbanen…en touch, kikket opp og scoret fra 40 meter med et velplassert skudd. Eller som den gangen da han reduserte til 1-2 på Godset fra 16 m med et velplassert innside skudd foran 2000 mennesker på Kollen Road!!

«Stjal» Konneruds beste spiller

Foran 2006 sesongen tok Formann Hagel en tur opp på høyden for å hente en spiller som med tiden viser seg å bli en av våre største legender. Faramarz Nemati. Iraneren med verdens beste personlighet og en skinnsykt god fotballspiller. Farra tok seg straks til rette og ble med engang en av våre viktigste spiller. Hans innsats er upåklagelig. Du veit at du får 100 % hver gang Farra er i gang. En av de ærligste spillerne jeg har trent noensinne. Ved siden av sin arbeidskapasitet har igjennom årene utviklet et meget godt blikk for spillet. Kombinasjonen med hardt arbeid, scoringsteft og et godt pasningsbein gjorde at Farra ble et fast inventar i laget som indreløper. De senere årene har han spilt mest stopper, men for meg er det indreløper han er. Bare se det 80 m løpet han tar på en kontring i Førde kampen, før han avslutter den med et velplassert skudd nede i hjørnet. Alle lag i hele verden trenger slike spillere som Farra. Nå er han kaptein DFK.

På vår vei til å bygge et opprykkslag på midten av 200 tallet hadde vi også med oss en herlig spiller i Øyvind Syvertsen. En maskin. Gutten løp ned alt og alle, kriget for laget, tok grov jobben for andre og var en måltyv i boksen på sine mange sugne løp fremover. Synd at jobben hans etterhvert tok for mye tid. I de siste årene har Maskinen Syver spilt for DFK 2 med stor suksess.

Unggutter på vei frem

Etter opprykket til 2 divisjon og siden sesongen 2010 har det vært flere gode spillere som jeg definerer som indreløpere. I 2009 og 2010 hadde vi talentfulle spillere i Anders Myrvold og Anders Amundsen. To unggutter med et stort potensiale til å nå lenger. Spillere med store ferdigheter og god treningsmoral. Dessverre klarte ikke vi å gi de det nødvendige løftet samtidig som tiden etterhvert ga lite rom for fotball satsing ved siden av krevende utdanning. To flotte karer jeg håper forsatt vil kunne bidra i DFK i fremtiden. I 2010 kom også en unggutt fra enge rekker opp i Ephrem «Effi» Clement. En teknisk spiller, med god spilleforståelse, målteft, godt blikk og vinnervilje som innimellom både var en svakhet og en styrke. Effi opererer forsatt i A-laget og er en spiller jeg tror vil bli en betydningsfull spiller for DFK i fremtiden. Han er en spiller med ekte DFK hjerte.. 

En annen begavelse som nå også har vært med i noen år nå er vår kjære Niklas «Wilki» Wilkinson. En talentfull kar med fartstid fra Odd og Notodden. Niklas har det meste forståelse, teknikk og løpskapasitet. Han er er nå en av kontinuitetsbærene i klubben vår. Wilki er en strålende kar som setter VI foran JEG og er en stor bidragsyter på treningsfeltet og i garderoben. Hans eneste svakhet er ineffektivitet foran kassa :-)!

Magikeren Myggen

Mannen var like god som han så ut på TV i EM og VM. Like jordnær som vi alle har oppfattet han. Synd at vi ikke fikk han med oss videre. Dog var han korte bidrag betydningsfullt på flere måter. På første trening gikk han rett i garderoben og håndhilste på alle, presenterte seg som Erik. Det var ikke få blikk der og da som nesten ikke viste hvor de skulle se. På øktene ble gutta løftet opp, alle stod på tærne hele veien. Den gangs spiss Espen Lunda sa det best: Pokker nå blir jeg møkk sliten, jeg må jo være på bitte hele tiden. Mannen slår jo pasninger i blindsonen jeg ikke trodde var mulig hele tiden. Takk til Erik for et kort, men viktig bidrag til oss i DFK.

Pr dags dato registerer jeg at vi har på gang et par nye spillere som fort kan med tid føye seg pent inn i rekken med de store navnene her i Abdi og Garmo. Flotte typer, meget gode fotballspillere og med god treningsmoral. Dette håper jeg er fremtidens nye «radarpa» på midtbanen i søken om nye opprykk.

Del dette innlegget