Da er årets sesong over og gutta nådde målsetningen sin som var å bli blant de 5 beste i årets 3 divisjon. Sesongen startet med et litt variabelt oppmøte på treningene. Vi hadde mange ”gjester” innom, men etter hvert stabiliserte det seg og noen nye fjes kom på plass. Mads Frøshaug fra SIF, Jørgen Holm og Øyvind Syvertsen fra Åssia, Vegard Lund fra Hokksund, Jørgen Flåtene fra Åsane. Fra før hadde vi allerede sikret oss Hinrik Pallson fra Drafn. Fra junior stallen viste Petter Kalmo gode takter. Alle disse spillerne ble gode forsterkninger for laget, dessverre var det ikke alle vi fikk utnyttet like godt pga lengre skade avbrekk. Skader ja, huff. Dette kunne vi skrevet en hel bok om. For eksempel hadde vi opptil 10 mann skadet før jul, og etter jul toppet det seg i MIF cup der vi fikk hele A- stallen slått ut med øyekatar og lignende. Etter dette så det bedre ut i en mindre periode, før skadene florerte igjen og inn mot seriestarten måtte vi rokkere en del på laget. Cupene i januar (MIF cup og Kollen Cup) varierte vi veldig. For første gang i historien tok vi en pokal i vår egen cup gjennom å slå IBK i bronsefinalen. I MIF cup ble vi som sagt rammet av sykdom, og stilte et junior preget lag blandet med noen få gamle nittitalls stjerner, Hagel og Rune Hansen. Under årets oppkjøring var mye av fokuset vårt på at gutta skulle glede seg til å komme på trening, gjennom å spille mye fotball og variere øktene. Om vi lykkes for andre bedømme, men i perioder
var det vanskelig å holde trykket oppe, da vi ikke hadde mer enn 6-9 spillere på øktene. Årets testmatcher ga oss dog et bilde som sa at vi var på rett vei. Vi spilte jevnt godt mot flere gode 3 og 2 divisjonsklubber. Resultatene ga oss troen på at vi hadde noen på gang. Dette fikk vi bekreftet da vi slo Råde 1-0 under årets treningsleir i Göteborg. Vel hjemme igjen spilte vi 1 NM kvalik kamp mot Hønefoss. Etter en litt svak start spilte vi fest fotball og vant 4- 1. Så kom serien, ny opprykkede Kongsberg skulle knuses. Vel, knusing ble det, men dessverre ble vi revet i filler. Nå skjedde det noe oppi hodet spillerne. Plutselig falt alt sammen, vi jobbet ikke som et lag, vi ga bort ballen i farlige situasjoner og scoret ikke på sjansene våre. Det ble fort 5 tap inkl 2 NM kvalik før vi klarte å finne oss selv og slo Åssia 3-1. Dette var en tung periode, og det tok noen kamper før vi fikk samlet oss igjen
og begynte å gjøre de rette tingene. TT strukturerte øktene sine fremover litt annerledes, støtte apparatet i Monica, Bjørn Tore og Finta tok tak og fikk opp humøret både på og uten for øktene. Etter kampen mot Åssiden trodde vi nok alle at det snudde, men da hadde vi alle glemt at vi skulle til Nadderud i neste kamp. Hjelp for en opplevelse. Her møtte vi et lag som uten problemer kunne spilt 1 divisjon. Målene rullet inn – feil vei. Da det gjenstod 20 minutter av kampen åpnet vår alles ”høyeste sjef”, smekken og ”strødde løs”. Da kikket Coach N på sin klokke i den tro at det snart var over, men nei …. Klokka gikk sakte denne dagen. Fortsettelsen av vår sesongen ble bedre og bedre, noe som forsatte utover høsten. Nå ble ganske tidlig klart at vi kom til å kjempe om en plass midt på tabellen, noe som TT mener preget oss de siste 5-6 kampene. Dette tiltross gjorde vi Åskollen beste prestasjon noensinne gjennom å spille oss til en flott fjerde plass. Det var nok ikke mange som hadde trodd dette etter den åpningen vi hadde av sesongen. Som vanlig når vi sleit som verst kom kritikerne på banen og spådde at nå kom Kollen til å sprekke. At de aldri lærer. Kollen sprekker aldri, da vi ikke er laget av luft, men vilje og kunnskap, samt en spiller gruppe som ønsker å prestere. Årets trenerteam ønsker alle spillerne lykke til neste sesong og håper de igjen vil jobbe tøft for ¨løfte klubben opp enda ett nivå.
Jan W og Leif HN