-Sims blottlegger seg og legger ikke skjul på noe i et avkledd og åpenhjertig leserinnlegg til klubbens 20-års jubileum! Det er et velkjent utsagn i fotballverden at man gjerne «skifter bil, hus, kone, elskerinne osv.., – men man skifter aldri fotballklubb!».
Se video av «Duellen» mellom Sims og Effi
Se video av Sims avskjed med klubben i Kollen Cup
For mange mennesker er dette i aller høyeste grad gjeldene hva gjelder amatørklubben Åskollen/Drammen FK. Meg inkludert. Et naturlig spørsmål mange vil stille i så måte er hvorfor det er sånn med akkurat denne klubben? Klubben har ikke en egen hjemmebane, det er ikke et klubbhus hvor eldre herremenn bedriver lett passiar om gamle meritter over en kaffekopp, pokalskapet er spredd over diverse stuer i Drammen omegn, økonomien er basert på dugnad og penger fra over middels interesserte gamblere (siden kontingent sjelden blir sent ut og/eller betalt), og våre ti-talls(…) supportere har ikke et utømmelig repertoar av sanger på tross av mor Backe m/fam iherdige innsats på både hjemme- og bortekamper. Så, hvor er den såkalte «sjela»?
Svaret på dette er ganske enkelt. Selv om så å si alle jeg har spilt med har fått tilbud om gasje og div frynsegoder i andre klubber så har de valgt å bli i DFK på grunn av miljøet og kameratskapet som i alle år har eksistert. Det er gutta som er sjela (…og Monica da…og hordene med damer undertegnede har bidratt med å trekke til kamp). Derfor skal jeg ikke utbrodere om gamle heltedåder på banen som stadig blir mer heroiske og sexy avhengig av hvem som forteller de (les; Finta..), for det er som vi alle vet; «ingenting som blir så fort historie som en fotballkamp». Jeg vil heller fortelle en kortversjon fra jeg kom til klubben, samt benytte anledningen til å hylle noen sentrale personer som jeg har jobbet med rundt laget. I tillegg skal jeg prøve den umulige oppgaven å sette opp et «drømmelag»
Nysgjerrig på hva Åskollen var
Året var 2006. Undertegnede hadde akkurat rukket å tjenestegjøre et halvt år i militæret, og ryktene hadde nådd et knippe klubber på Østlandet at jeg skulle studere i Oslo og dermed var på utkikk etter en ny klubb. Jeg hadde i alle år spilt for en annen klubb jeg har i hjertet, nemlig ærverdige Ski og Ballklubben Skiold. På denne tiden lå a-laget til Skiold brakk, og var dermed ikke et alternativ for en som akkurat var ferdig med jr-alder. Jeg ble ringt av eldste Backe, og ble nysgjerrig på hva dette Åskollen egentlig var. Begge Backe-gutta roste klubben og miljøet opp i skyene, men som ung og fattig student fristet det stort å få noen slanter for å spille ball. «Jeg ber Leifen ringe deg», sa eldste Backe. «Greit», tenkte jeg, det hadde jeg jo ingenting å tape på. Det jeg i ettertid etter hvert har skjønt er at jeg allerede her var solgt. Leifen ringte 10 min senere og husker jeg ikke helt feil kjørte mannen i kjent stil på med den i overkant rause og joviale; «Hallå kamerat. Vil du på møtes på Pigen for en lunsj som jeg river i så jeg får presentert opplegget for Åskollen de neste åra?». Lunsj ble det, og som med de fleste andre som har signert for Kollen/DFK pratet Leifen høl i huet på en ung og naiv unggutt om frispilling, mellomrom, rom 2, og gjenvinning før jeg satte signaturen på en sliten serviett med rester fra en middels cæsarsalat. I ettertid har jeg aldri angret på det.
Sjakalen
På denne tiden hadde jeg akkurat blitt gammel nok til å få lov å se klasse-filmen «The Jackal» med Bruce Willis, og pga sin premature lysning av luggen, tyske klesstil, og i noen tilfeller nesten skremmende atferd ble Leifen umiddelbart døpt Sjakalen. Leifen vil alltid være sjakalen for meg. Vi har i det ene øyeblikket vært verdens beste kamerater, før vi 5 minutter etterpå har kranglet og skreket til hverandre som to nymfomane kjerringer i kebabkø kranglende om Labbetuss (Niklas Knutsen). Men som med de nymfomane kjerringene, alltid med det formål at vi vil samme sted.
– mannen kunne motivert et vaffeljern!
Det Sjakalen derimot ikke hadde budsjettert med da han signerte meg var at jeg hadde lagt på meg 10-15 kilo i militæret dette året, og en tidligere styrke som f.eks løpskraft var nå totalt fraværende. Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg fortsatt spille, og i ettertid har bl.a Frøs uttalt at matchen jeg leverte som høyreback(!) borte mot Hønefoss2 er noe av det verste han har sett… Uansett Leifen, jeg har til gode å møte en mer dedikert og sinnsyk type enn deg og det er som Amunds Evensen meldte for noen år siden: «mannen kunne motivert et vaffeljern». Med fare for å dra dette altfor langt vil jeg bare fortelle en liten historie fra opprykkdramaet i 2008. Etter å ha fått juling 0-2 av Førde i Førde, uttalte du til media: «vi er ferdig, dette blir en umulig oppgave i Drammen». Til oss sa du derimot noe annet. Jeg husker du kom på trening blid som ei sol og meldte: «Perfekt resultat i Førde gutta, jeg gleder meg til å feire opprykket med dere på lørdag!». Det verste var at vi trodde på det..
Mr.Mallorca 1987
En annen figur man ikke kommer unna er Finta. Mannen som selv har proklamert at han ble tildelt Mr.Mallorca tittelen 1987 (året undertegnede ble født), men samtidig mener han i 2013 kunne dratt ned med unggutta og forsvart tittelen. Finta har en vinner-mentalitet jeg gjerne vil assosiere med meg. Etter matcher hvor vi har blitt overkjørt er Finta mannen som kan komme med deilige uttalelser som (hentet fra Vince Lombardi): «Vi tapte ikke i dag gutta, tiden løp bare ut for oss». Fantastisk. Din tilstedeværelse kan alene gjøre forskjellen på en god eller dårlig dag, og sammen med Sjakalen har du evnen til å få gutta til å tro de spiller VM-finale selv om vi møter Vestfossen på Strandajordet. Et av mine mange morsomme minner med Jarle var da han lovte å frede mitt draktnummer 6 i to år til jeg kom tilbake fra studier i Australia, for så å gi bort 6’ern to(!) uker etter jeg hadde dratt. Type! Jeg håper inderlig du fortsetter ditt engasjement i klubben, for ressurser som deg er sjelden vare!
Andre helter jeg vil fremheve (med forbehold om at det er mange mange flere!), i tillegg til drømme 11’ern lenger ned er:
Gøran: Jeg har ikke bedre stats under noen annen trener, og du har ikke bedre stats med noen annen spiller enn meg. Tallenes tale er klare – vi kler hverandre! Du er tvers gjennom en fantastisk mann, og ditt bidrag i klubben utover det å være Buskeruds desidert beste og merittrike trener er uvurderlig. Folk som deg skaper klubb.
Reiersrud: Jeg vil påstå at ditt bidrag som miljøskaper nesten blir undervurdert. Du har i mange år vært sjef for den beste hjemmesiden i Norge og dette er noe spillere, ledere, og supportere setter utrolig pris på. Jeg vet at dette er en av hovedgrunnene til at mange spillere har valgt å gå til DFK opp gjennom årene, og den «kule» profilen til Åskollen/DFK er mye takket være deg.
Rashid: Gjør en fantastisk jobb for klubben. Det er ikke bare på grunn av at han drar på litt ekstra dressing i pita-pomme’n til unggutta, men jobben han gjør i kulissene organisatorisk så vel som sosialt og som menneske. Drammens beste driiisekk.
Bjørn-Tore: At mannen både har en svær kjeft og er svær i kjeften er en underdrivelse. Mye på grunn av sin lettrente og aerodynamiske kropp har BT et energinivå som kan sammenlignes med en 2-åring. For det er akkurat det du er; en baby i en kjempekropp! Klassefyr!
Jeg kunne utbrodert i det lange og breie om alle historiene og minnene jeg har. Stokka som kom på trening i singlet og dro på seg leggskinnene utenpå sokkene (ikke rart jeg var nervøs), Hagel med pengetaska som under tvil lot innbytterne slippe å betale for billett, bortekampen mot Førde hvor Mur mekket den verste spagetti-frokosten jeg har smakt, Myggen sin gjesteopptreden hvor jeg takket han ved å rappe fotballskoene hans, bortekamp i Kobbervik da Bala Garba trappet opp med 10-12 unger på slep, byturer i Jomfru Ane Gade – Stavanger – Tyrkia ++, og selvfølgelig alle bilturene tur-retur Oslo med Bråthen, Flåtene, Harila, Lunda, Børsum, og Thrillseekern(Gresko).
Alt dette har vært en fantastisk reise som har vært en stor del av livet mitt. Det er garantert ikke slutten på mitt forhold til DFK (selv om undertegnede drar 2 år til Italia fra januar). Drømmen er at jeg en dag kan stikke innom et DFK-klubbhus hvor jeg kan høre på f.eks Labbetuss skryte på seg gåller han har pirket over streken både på banen og byen, Finta sine tidligere bragder som etter hvert har blitt til champions league fotball, eller Leifen som egentlig bare hører på alle andre fordi han faktisk aldri direkte har sett noen ting.. Jeg har i dere alle fått en kompis for livet, tusen takk!
Uansett, her er laget! Dette er både basert på ferdigheter og type:
Keeper (kunne nevnt mange her. Cramer, Hvambsal, Borger, Harila, Brekke):
Per Markus. Kommer ikke utenom Per. Stod hjemmekampen mot Førde med armen i fatle og var fortsatt konge i feltet. Ryktene skal ha det til at folk i Åsane fortsatt snakker om da Per dro av seg drakta etter å ha blitt utvist og de lurer på om mannen faktisk er DJ Broiler.
Høyre back:
Farra! En tvers i gjennom herlig og nesten naiv snill mann. På tross av kammobukse, singlet, og piggsveis ispedd noen lynraske solbriller er mannen utrolig lett å bli glad i. Klassemann.
Stoppere:
Mur! Ey, murer jo! En gjennomført type. Scooter er definitivt en av mine favorittmedspillere. Stiller alltid opp og er i likhet med Farra ikke redd for å vise biceps en varm sommerdag gjennom en åle-tight singlet.
Frøs! Der Fûhrer. Beste stoppermakkeren man kan ha. Frøs hadde rutinen til en 80-åring i en alder av 10. Da jeg spilte med han tror jeg han hadde erfaring fra flere mannsaldere. Ingen vet faktisk verken den mentale eller biologiske alderen til frøs. Legg til at mannen er en særing uten like så har du en grei totalpakke.
Venstre back:
Uavgjort Peders eller Idalen (like bak Øverby som ble fantastisk god etterhvert). Begge to er egentlig ganske surrete, men alltid et herlig humør. Glemmer aldri da Peders satt seg på ballen borte mot IBK, eller da Idalen ble forsøkt taklet med en to-fots i knehøyde, men motspilleren bare seilet mellom de hjulbente stilkene. 90 % av alle bananinnlegg går i mål…
Sentral:
Flåtene (en soleklar nummer 2 i Garmo). En levende legende. Enorm kapasitet, enorm tilstedeværelse, fantastisk person. Flåtene og undertegnede skulle gjerne sett at vi begge var medlemmer av russebussen Kukken sammen med Harila.
Indreløpere:
Backe: Det står så vanvittig respekt av at Backe holder det gående (gjelder for øvrig Farra, Mur, Thorleif, Knutsen, Kalmo ++ også…). Ikke at mannen er så klok, men Backe er den klokeste fotballspilleren jeg har spilt med. Uvurderlig.
Lunde: (Storskogen runner up, men vi må spille mer sammen): På bakgrunn av den ene sesongen vi spilte sammen, og hva du har vist under vingene til Nygaard får du denne plassen. Herlig fotballhode, herlig teknikk/overblikk, sinnsyk løpskraft.
Angrepstrio:
Lunda, Amahl, Molly. Disse tre kunne sammen herjet med hvilken som helst forsvarsrekke i landet. Alle med ekstrem-ferdigheter på hver sin måte. Samtidig er de meget fine typer. Og apropo fine typer. Knutsen kommer med som en runner-up pga sitt ekstreme driv på byen.
Mangen nevnt, mange glemt. Sees på lørdag!
