Åskollen FK

«Det er menneskene som skaper klubben»

Molly legger scoringskoa på peishylla

Thorleif Molvær gir seg med fotball. Da var tiden kommet for #11, utrolig tung og vanskelig avgjørelse (muligens den største) da fotballen har vært en stor del av livet mitt i over 20 år. Jeg har vært med på en del oppturer, men det har dessverre også vært noen nedturer, men begge deler har hatt innvirkning på den fotballspilleren som jeg er i dag.


Jeg startet som spiller for Skiold da jeg var rundt 10-11 år, tru det eller ei så spilte jeg faktisk i musikk korps før den tid. Startet faktisk som forsvarsspiller, men etterhvert skjønte treneren at jeg ikke hadde en dritt der å gjøre. Ting endret seg raskt da trenern satte meg på topp, dunka vel over 100 mål første sesong der. Var heldig å fikk med meg en finale i Norway Cup (spilte allerede da sammen med Thomas Backe og Christer Pedersen) før ferden gikk videre til Drafn. Hadde ett par år på guttefotballen, før Ståle Brandsrud tok meg opp i A-stallen i 2.divisjon, trur jeg var 15 eller 16 år. Var en stund snakk om ett par opphold i henholdsvis Tottenham, Manchester City og Nottingham Forrest, men dette ble aldri noe av da jeg signerte kontrakt med Drafn. Leverte noen gode sesonger der, før ferden gikk videre til Birkebeineren, Jevnaker så tilbake til Drafn igjen. Hadde også noen prøveopphold i Godset, sånn Ca. 10..;) men uten noen konkrete tilbud. Husker spesielt godt en gang jeg dukket opp litt sånn hengslette 10 min for sent til 1.trening der, gutta var godt i gang med praten og jeg bare slengte meg ned på plassen til en eller annen fast spiller, fikk klar beskjed om å bare skifte og gjøre meg klar til 5000 meter test, for så å ha kortbane etter det. JEG 5000 meter test!!? Jeg som hadde klart å lure meg unna alle tester de siste 2 åra. Jaja, var bare å spenne på seg joggisene og gå ut i regnværet. Fasit ble at jeg kom inn 1 km bak Lars Granås. Noe jeg var stolt av..;) Etter noen uker i Godset så ble jeg kalt inn på kontoret til Anders Jacobsen, som den tid var trener der, eneste han sa til meg var «Molvær, du er best på trening i 15-20 min, så blir du helt borte» jeg bare fnøs av det. De hadde andre spillere der som jeg var langt mindre imponert av, gidder ikke nevne navn, men utholdenheten min burde vært hans minste bekymring. Gikk etterhvert til den klubben som antageligvis har hatt mest innvirkning på meg. Åskollen FK, Der Leif Helge Nordahl var trener sammen med Jarle «Finta» Finnestrand, 2 virkelig Legender i klubben. Før jeg kom til klubben var det en avstemning i garden om Thorleif Molvær var velkommen, hadde visstnok ett par «fiender» der som ikke ønsket meg. Har jo ikke alltid vært den mest sympatiske spilleren på banen, så forstår at noen ble skeptiske til å hente meg. 

Husker godt 1.kamp, vi spilte mot Åssiden på Gulskogen, startet på benken, aner ikke hvorfor?, men jeg sammen med 2 andre innbyttere var med på å snu kampen fra 0-2 til 3-2 seier. Skorte jo seff når jeg kom innpå, de andre innbytterne var Jørgen Flåtene og Øivind Syvertsen. De noterte seg også for scoringer. Tok ett par år før vi vant gruppa i 3.div, vi vant vel gruppa med 11 poeng forran Kongsberg i 2008, kvalikk kampen skulle gå mot Førde. Vi startet 1.kamp borte, Molvær startet på benken, skjønner fortsatt ikke hvorfor. Vi tapte 0-2, sjansene vi fikk sto jeg seff for når jeg kom inn i det 70.min. Hjemmekampen skulle bli en av tidenes største kamper for Åskollen, vi vant hele 8-1 og Molly noterte seg ikke for noen goaler, men leverte vel 4-5 assist. 
2 år senere var vi i 4.div. Rykket ned 2 divisjoner på 2 år. Noen spillere gikk herfra, men de aller mest lojale var fortsatt igjen for å være med på å få skuta på rett kjøl igjen. Rykket direkte opp i 3.div igjen Før vi nå endelig igjen er i 2.div. 
Etter alle disse årene vil jeg spesielt takke mine nærmeste som har holdt ut all syting, frustrasjon, skader, 5-6 kvelder i uka osv. Har også merket meg at livet på hjemmebane er langt viktigere enn det som skjer på banen, har en samboer som
har vært utrolig tålmodig.
Takk til alle som har gjort min tid som spiller fantastisk. Spillere, trenere, styret, lojale supportere.
Noe av det viktigste og beste med å spille i Kollen er det utrolig fine samholdet, det har alltid vært det. La det være en bærebjelke også nå slik at Drammen FK neste år også spiller i toppfotballen, har trua på dere alle. «Vi vinner sammen, vi taper sammen».

Selv om jeg ikke har lemmet til Warp, utholdenheten til el capitano, tryggheten til Backe, råheten til Knedal eller hurtigheten til Awat så håper jeg fortsatt at jeg har satt noen spor i klubben. Setter pris på dere alle.;)
Takk for meg!
Med vennlig hilsen
Den intelligente late Molly #11

Formann Jarle Finnestrand:
Beskjeden om at Thorleif nå velger å gi seg med fotballen var veldig trist å få, men samtidig så er valget hans veldig fornuftig. Trist for oss som elsker fotball, trist for oss som elsker ballkunstnere og trist for oss som elsker ÅFK. Få spillere har fått meg til å trekke på smilebåndet så mye som Molly og få spillere har gjort meg så forbannet som han.
Jeg husker som det var i går den dagen Thorleif kom til Åskollen og ville begynne i klubben. Vi hadde alle hørt om urokråka, egoet og den selvopptatte spilleren som mange karakteriserte Thorleif. Vi fikk mange «advarsler» om hvilken type dette var og mange sendte ironiske lykke ønskninger til oss i Kollen. Leif Helge, spillergruppen og jeg var derimot trygge på at hos oss ville Molly blomstre som person og spiller. Alle de «advarslene» vi fikk viste seg og være tomme ord. Thorleif er en fantastisk fotballspiller, men like mye en fantastisk person. Han har på mange måter vært klubbens x-faktor. Det å få lov til å være nær og jobbe med spillere som Thorleif er en gave i seg selv. På sitt beste så er et få spillere som gjør det samme med ball som han. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett motspillere gå på skuddfinter, såledragninger, tuneller, overstegsfinter og cruyff vendinger. Han har til tider gjort narr av og herjet med med og motspillere på trening og i kamp. Hadde bare den fysiske orker hatt like høyt nivå som teknikken så hadde Thorleif avsluttet karrieren i Tippeligaen. Jeg husker spesielt en sesong hvor Thorleif var ekstremt opptatt av at han hadde trent hardt, vært på mange løpeturer og følte seg mer fit enn noen gang. Han følte seg så bra at han tryglet meg om å få en drakt som var en størrelse mindre. Medium var for stort og han ønsket seg small. Denne drakten ville han ha klar til sesongens første event – Kollen Cup i MIF hallen. Jeg derimot synes vel ikke Thorleif var så fit og tenkte å spille han et lite puss. Jeg bestilte opp to like drakter med samme størrelse og samme utseende, men den ene drakten var en tettsittende body fit drakt……altså en ekstremt ettersittende modell. Som sagt så gjort……laget ankom MIF hallen denne helgen og det var stor stemning i garderoben blant spillerne. Molly var seg selv lik…..smilet var der, de dårlige vitsene og ikke minst den store selvsikkerheten. Så skulle det nye draktsettet leveres ut…..og JA, jeg passet på at Molly fikk drakten som var ekstremt ettersittende. Jeg hadde på forhånd fortalt alle guttene om hva jeg hadde gjort. Thorleif tok på seg shorts, strømper og begynte på drakten….stakkar Molly, det var så vidt han fikk drakten over hodet. Den var så trang at det så ut som om den var sprayet på han…..alle detaljer på kroppen synes…..Thorleif var fit, men denne drakten fikk han til å se ut som noen som burde være deltager i slankekrigen. Ansiktet hans skiftet totalt farge og han krøp sammen i hjørnet med armene omslynget rundt kroppen…..snakk om å miste ansikt, selvtillit og trygghet så utrolig kjapt. I løpet av noen få sekunder så var alt forandret…..men til slutt klarte vi ikke holde oss lenger…..alle gutta brøt ut i latter og Molly kunne endelig puste med magen og få den drakten han egentlig skulle ha. Det har vært utrolig mange gleder med Thorleif…..så mange at jeg kunne skrevet en bok. Han har vært en spiller som kunne endre kampbildet på egenhånd med sine fantastiske egenskaper. Molly og jeg er enige om mye, men to ting er vi uenige om….den ene er at han definitivt er best som kantspiller, og at kantspillere må også ta defensive løp. De siste årene har Thorleif vært en stor lederskikkelse i klubben vår. Han har vært en del av limet rundt A-laget og hatt en stor betydning for at DFK er er de er i dag. Han er en stor bidragsyter mot de yngre gutta og tar fort «pappa rollen» sammen med yngre spillere. Det har vært noen tunge år for Molly de siste årene som har vært preget av mye skader (og ferieturer til Thailand ). Derfor er det nå forståelig at han velger å gi seg, mens kropp og helse er bra. Jeg håper virkelig at han fortsatt vil bidra i klubben på andre områder og kan liksom ikke helt se for meg at en æra nå er over og at vi aldri mer skal få se såledragninger og tråkking på ball i 2×45 på Gamle gress lenger.

Tidligere coach, Leif Helge Nordahl:

Hvordan kan jeg kort beskrive denne spilleren? Umulig, jeg vet ikke hva det er, men føler meg eldre og eldre etterhvert som gutta mine kaster inn håndkleet. Ryktene i sillyseason i 2006 sa at Thorleif ønsket seg til Åskollen FK. Selv var jeg nok litt skeptisk. Molvær var jo en kjent en invidualist med fantastiske ferdigheter. Men ville han passe inn i vår kollektive spillestil? Avgjørsen ble tatt, en lukrativ avtale ble underskrevet på byens beste pølsepapir og forseglet med et håndtrykk derfra og inn i evigheten. Fra dag 1, tror jeg han følte seg hjemme og min skepsis ble gjort til skamme. Gutten var her for å ta del i en av de største lubbhistoriene i Buskerud.

Thorleif herjet i kjent stil med en gang, men han viste også frem ekstremt gode lagsferdigheter. Molly satte laget foran seg selv og var en del av klubbhistoriens beste topp 3er. I mange år herjet han med blant annet med Stokka og Kalmo som toppleddet i Kollen. Dette var er en trio de fleste fryktet her i byen og vi som lag viste at vi alltid ville score mål. Nå mente nok Molly i sin tid at jeg ikke brukte han riktig som en kantspiss uten mange defensive oppgaver, men for laget var dette en perfekt rolle. Hans fantastiske 1 mot 1 ferdigheter, hans treffsikkerhet foran mål og ikke minst magiske evne til å finne andre og målet er godt i kjent i hele distriktet, men som lagspiller kan jeg ikke HYLLE han nok. I nesten 10 år han herjet med motspillere i både gul og blå drakt, han har lagt ned mange meter for å få klubben vår ditt den er idag. Ikke minst er han blant de som har scoret flest mål i klubben og har flest assist igjennom tidene. I tilegg til å trylle med ballen, jobbet han sokkene av seg når han måtte. At han i perioder hadde litt tid til overs underveis i kampene, som han brukte til å prate med trenerteamet kombinert med en vannpause er ingen hemmelighet. Det var under disse pausene det berømte fotball uttrykket : “Intelligent lat” hadde sin fødsel. TT kjaset Molly med flere defensive løp, men Molly mente han var intelligent nok til spare seg for noen av disse. Jeg kunne skrevet en avhandling om Molly, men ønsker å avslutte med at han er en av de viktigste spillerne denne klubben har hatt igjennom historien. Han er en av tidnesspillere i DFK. Jeg er evig takknemlig for å kunne få lov til å jobbe sammen med en så talentfullspiller og ikke minst en strålende person. Molly er en Kollen spiller for historienbøkene og han vet hvor han hører hjemme og vi vet hvor Thorleif tilhører.

Takk kamerat for mange herlige fotball øyeblikk. Nå håper jeg at det ikke er for mange år til vi ser neste generasjon Mollys i ÅFK drakta, men da kun Intelligent!!!!!

Del dette innlegget