Åskollen FK

«Det er menneskene som skaper klubben»

Kim A Sveen: -En helt vanlig lørdag (for single 30 åringer)

KIM ARE SVEEN I KOLLEN REALITY: «Stå da ikke her å glo, bli heller med meg hjem!» På grunn av min komplett useriøse framtoning, ler nok engang jentene overbærende, og mitt ego er nå så høyt oppe at det snart ikke lenger er synlig. Dette er i boks! Jeg smiler passe klysete, og spør off…. eeh objektet mitt : «Nå, hva gjør ei flott jente som deg ute så sent ? KØPRAT PÅ CABANA Med en latter som ville fått den mest åpenhjertige svigermor til å rødme, inntar vi køen på Cabana med dårlige vitser, raping og småpromping. Øl, vin, shots, sprit, potetskruer og andre godsaker er for lengst på vei ut i blodbanene, og har kun etterlatt seg en slagmark på typisk 50 kvadratmeter et sted en du kjente kalte for «vorspiel». Også i dag har vår herre velsignet oss med noen skikkelige glufser av noen kvinnfolk til naboer i køen, og vi ler, mens vi gir dem inn i glatte, usminka ordelag til den feiteste av dem gir etter, og i et øyeblikk av akutt raseri, får slagside og bredsider ned halve køen, mens dørvaktene brummer lett og understreker at nå går det eeeeenda leeeenger tid før de kan slippe inn noen. Med stadige behov for å korrigere balansen, siger vi nærmere inngangsdøra, og midt mellom ei dobbelthake og en pushup bh, i et glimt av et tiendels sekund, får jeg øye på noe som kan virke interessant. Jeg retter elegant på piggsveisen min, og skifter retning for bedre å komme i posisjon. «Show them your body» har jeg jo lært av Kjetil og Kjartan-show, og jeg skyter fram kassa, og åler meg forbi to feilparkerte vogntog (annet ord for glufser) og broren til By-Per, før jeg endelig er på plass hos dagens første off.. eeeeh heldige. ÅRETS SJEKKEREPLIKK Hun er fantastisk flott. Ganske høy, halvlangt lyst hår, høye kinnben, et fabelaktig smil og med alle de vitale målene korrekt fordelt der de skal være. Anatomisk perfekt, rett og slett. «Ser du på Kjetil & Kjartan-show?» er min nøye utvalgte sjekkereplikk for aftenen. Kanskje ikke den mest overbevisende linja du har hørt, men etter å ha lest ratinglistene i VG har jeg regna meg ut til at det er en fair sjanse for at 1 av 2 har sett og hørt akkurat den. Dessuten kommer de garantert til å se på det neste gang dersom de må svare «nei» på et så seriøst spørsmål fra en såpass seriøs kar som meg, og da… Jeg fyrer løs sjekkelinja. «Ja-aaa», svarer hun med et stort smil og en overraskende stor entusiasme. «Allriiiight», klemmer jeg til (du må ha sett K&K-showet for å catche denna), og standarden er satt. Hun (og venninna som egentlig også er grei nok) ler høylytt og hjertelig av min perfekt timede replikk. Jubelen inne i mitt egosentriske hode vil ingen ende ta, og jeg er nok bare et par små drinker unna fra å begynne og klå på dama der og da, men fornuften har fortsatt ikke gått og lagt seg helt ennå. En gorilla brummer i øret mitt : «Skarr»u inn eller ?» Balansenerva mi skjærer en stygg grimase, men jeg skylder på snøen, og tumler inn. Kompisene er borte, men det spiller jo egentlig ingen rolle nå. Der er jo ikke dem jeg skal ha med meg hjem. «The Target is locked», konstaterer Top Gun-jagerpiloten gjennom lasersiktet oppe i topplokket mitt, og sikter igjen på reima i køen. POINT OF NO RETURN Det er likevel ikke nå det gjelder. Lett henslengt stiller jeg meg i baren, og bestiller noe seigt slim fra Long Island. Som på en 800m under et friidrettsstevne, betrakter jeg de mange tullingene rundt i lokalet som svir av alt kruttet de første 100 meterne, bare for å komme på tv (dvs. bli sett). Et par kompiser står utpå dansegulvet sammen med en 3-4 damer, og jeg bestemmer meg for å menge meg litt mens jeg lar klokka gå. Ingen må jo få den oppfating at jeg er homo! Sånn kvart over to er det dags for å sette inn støtet. Fine, single damer er sjelden der til siste dans uansett, de liker bedre å bli geleida usett ut før drosjekøen blir for stor (Gammelt jungelord). Raskt finner jeg byttet som står og prater med venninna si. «Allright», smeller jeg inn nok en gang, og fortsetter med: «Stå da ikke her å glo, bli heller med meg hjem!» På grunn av min komplett useriøse framtoning, ler nok engang jentene overbærende, og mitt ego er nå så høyt oppe at det snart ikke lenger er synlig. Dette er i boks! Jeg smiler passe klysete, og spør off…. eeh objektet mitt : «Nå, hva gjør ei flott jente som deg ute så sent ?» -«Jo, vi er bare ute og koser oss litt. Du skjønner, typen min er på ……(blackout)……..» HVA FOR NOE?? Panikken griper meg. Knærene skjelver. Vaklende mumler jeg et eller annet om at jeg bare skal en kort tur på «you know», før kroppen min virrer smådesperat mot dansegulvet, der siste discodans for lengst er i gang. Jeg ser fråden står om kjeften til et av de største vogntoga, før deler av den ramler ned og setter en gulbrun farge på tennissokkene til en bartebefengt, hviteskjorte-jævel som gliser så bredt og svett at det ser ut som noen har skutt snusen inn i trynet på»»n! Jeg blir ordentlig kvalm, og vil bare vekk derfra. Hjernen min tar time-out, og deltar ikke igjen før en stemme sier på gebrokkent norsk : «Det bli trehunnndre kroner» Øya glir opp, og forvirret observerer jeg ligger henslengt i et baksete og at jakka mi er dekorert med en halv kilo mais. En svart kloning av Michelinmannen i passasjersetet sørger for at det ikke blir noen diskusjon rundt prisen. Tumlende går jeg de 50 metrene til inngangsdøra. Jeg er tilbake der jeg begynte, 6 timer senere og 1500 kroner fattigere. GOD NATT!

Kim’ern

Del dette innlegget