Ta med deg nakkekrage om du skal spille eller se fotballkamp på Konnerud.
Hvis du tror dette skal bli et sånt «buhu – vi tapte for rævafotballen»-referat, har du antakelig rett i det. Problemet vårt er at vi bidro like mye til rævafotballen som våre motstandere mandag kveld. Forskjellen var at vi holdt ballen på bakken, mens de nøyde seg med å score mer mål enn oss.
Kil Kara – Drammen FK3 2-1 (0-0)
1-0 Kil Kara 68 min
1-1 Myhrvold (Thomas E) 75 min
2-1 Kil Kara 83 min
Det verste som finnes er å skrive kampreferat når vi taper. Det eneste som er verre er å skrive kampreferat når vi ikke har levert brasene. Kort oppsummert slo Kara lange baller, vi hadde banespillet, men skapte like lite som ei jomfru på ei fødestue. Vi noterer oss for 2 stusselige sjanser i løpet av kampen, den første på corner som Anders H uheldigvis header over et åpent mål i 1. omgang og en annen gang etter litt klabb og babb på nok en corner i 2. omgang. Sjansemessig vinner Kara fullt fortjent, men det føles surt at vi ikke får mer ut av denne kampen som vi virkelig ville vise oss frem på og som vi burde fått mer ut av på en vanlig dag på jobb. Samhandlingen er fraværende, feilprosenten er uvanlig høy og ubesluttsomheten er skremmende dårlig i forhold til hvilke kvaliteter som bor i oss. Selv om vi føler vi har kontroll defensivt mot Kara er de gode til å fylle på med folk og trøkke til når de tar overganger og ballen er i lufta. Målet vårt kommer på straffe som Myhrvold setter i kassa etter at Thomas E får tøff behandling i boksen.
Mer er det egentlig ikke å si om den saken.
Dagens 3 BB: Geir-Erik, Sila og Peter.
Oppsummering: Forbanna irriterende at vi av alle lagene i 5. div skal møte Kara på denne gudsforlatte drittdagen av en fotballkveld. Fortvilelsen har ikke vært større siden ei rotte svømte i land en kald januardag i nærheten av Bergen i 1349.
