e et jevnt oppgjør mot Hallingdal. (Foto: Kristina Tovsrud Brenno)
Årets andre kamp borte mot Hallingdal er ikke en lett oppgave. Vi møtte et lag som er flinke til å krige og ofte gode på hjemmebane. Vårt fokus var å bygge videre med å skape defensiv trygghet samtidig som vi måtte tørre å spillet spillet vårt. De defensive oppgavene lykkes vi bra med. Det offensive var ikke fullt så bra. Uvant og vanskelig underlag og mye konsentrasjonsvikt i avvleveringene gjorde at det ble mange feilpasninger. Allikevel syns jeg vi prøvde og vi hadde definitivt mer initiativ enn før.
Kampen i seg selv var ingen høydare. To jevne lag som slet med å komme til de store sjansene gjør at kampen ender 0-0 som sansynlig vis var et fair resultat utifra kampbildet.Alt i alt en grei prestasjon og 1 poeng. Selv om jeg gjerne skulle sett at vi løftet oss litt og tok alle 3 mot et lag vi burde slå. Et høydepunkt på turen ble på hjemturen da Sukmeet plutselig spratt opp av stolen og lå langflat midt i minibussen og ula. På spørsmålet hva skjer svarer han gjentatte ganger: krampe mann! Krampe mann! Dette tror jeg også er undertegnede sin første 0-0 kamp som fotballtrener og de skal det ikke bli mange av 🙂
Drammens 3 beste: Adis, Julian, Arsalan